Arbeidsbøker som utvikling av «best practise» i en bedrift
Med arbeidsbokdelen i Karriereverktøy har bedriften en læringsplattform og et effektivt virkemiddel for å beskrive,
samle og dele veiledningsmetodikk/best practise innen en bedrift. Det er effektivt fordi metodikken som alle veiledere
kan/bør bruke er tilgjengelig i et felles arbeidsverktøy som alle veilederne i bedriften bruker og som samtidig er
samarbeidsverktøyet med veisøkerne. I det øyeblikket bedriften har lagt ut en arbeidsbok er den tilgjengelig der den
skal brukes – sammen med veisøker.
Det blir samtidig et effekt virkemiddel for veiledere for å dele på egen praksis, lære av hverandre og videreutvikle
kvaliteten på veiledningspraksisen til den enkelte veileder. Ved at den enkelte veileder synliggjør egen praksis i form
av arbeidsbøker som lett kan vises bort og deles med andre blir det enkelt å lære av hverandre og videreutvikle en god
praksis.
Veiledere i bedriften kan sette seg sammen og lage bedriftsvise arbeidsbøker som representerer den praksisen en bedrift
ønsker å stå for og som skal være tilgjengelig for alle veilederne i bedriften. – se artikkelen Bedriftens Arbeidsbøker
om hvordan dere kan lage slike. Innholdet i disse kan kontinuerlig forbedres og utvikles i tråd med erfaringer, på den
måten ligger alltid siste versjon tilgjengelig for veilederne.
Hvis man er et konsern bestående av flere forskjellige enheter som ønsker en felles arbeidsmetodikk kan man gjøre disse
malene tilgjengelig for de ulike bedrifter i konsernet. Dette kan for eksempel være et fylke som velger å utarbeide
felles arbeidsbøker for ulike trinn og retninger i VGS. De arbeidsbøker som da fremkommer vil være resultat av workshops
gjennomført av mange skoler i felleskap, eller utvalgte «eksperter» som har jobbet lengre og grundigere med dette enn
det den enkelte rådgiver har tid til. Eller det kan være attføringskonsern, for eksempel Fretex som ønsker å ha en
felles metodikk for gjennomføring av Supported Employment i sine ulike avdelinger. – Se artikkelen dele arbeidsbøker
mellom abonnenter.
Denne måten å dele metodikk kan føre til radikal kvalitetsheving på karriereveiledningen ved at best practise effektiv
kan utvikles og spres på effektive måter.
Hvem vil bli best i karriereveiledning i Norge fremtiden? Spørsmålet er ikke om man bruker Karriereverktøy eller ikke,
for det gjør de fleste, men det er de som som utvikler best practise, er best til å beskrive og utarbeide gode
arbeidsbøker og de som er mest effektive til å spre praksisen i organisasjonen og kontinuerlig videreutvikle den i tråd
med erfaringer og ny kunnskap på fagfeltet som hele tiden kommer til. På denne måten blir bedriftens signatur,
bedriftens arvesølv, bedriftens «konkurransefortrinn» denne kunnskapsbasen. Det som enhver tid står beskrevet som
praksis inne i arbeidsbøkene er bedriftens kunnskapsbase og operative veiledningspraksis.
Dette vil gjøre at det blir lettere å ta vare på kunnskap om veiledere slutter ved at alle «legger inn» kunnskapen i
form av arbeidsbøker som deles med andre veiledere, det gjør det lettere å opprettholde kontinuitet i kunnskap og
praksis også om man har organisasjoner med utskifting av personale.